Det kan nok fort oppleves noe slitsomt når kristne er «mer kristne enn Kristus» og faktisk virker sinte «på vegne av Ham».

Mesteren selv står ikke bak slik opptreden.

En gang to disipler ville gå så langt «å byde ild fare ned fra himmelen» for å fortære noen som avviste Mesteren, irettesette han dem strengt: «Dere vet ikke hva slags ånd dere er av, for Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse.»

Sinte forsvar for Gud kan blant annet komme til uttrykk i kommentarfelt, artikler og andre plattformer for meningsytringer.

Disse preges ikke akkurat av Mesteren og hans utsagn om å elske våre fiender, be for de som forfølger oss, velsigne de som forbanner oss og gjør godt mot de som hater oss. Kristus har aldri bedt oss være sint på sine vegne.

Da viser vi i så fall at «vi ikke vet hva slags ånd vi er av».

Sinne og «ønske om straff» på Guds, hans ords og kristne verdiers vegne er faktisk en selvmotsigelse. Vi kan ikke være sinte på vegne av en forsonet Gud, som også kalles nådens og fredens Gud.

Det er fredens Gud - ikke vredens Gud - som skal hellige oss helt igjennom, og sørge for at vi kommer på linje med Mesteren. Her er det meget viktig at vi leser rett, så «fredens Gud» ikke leses som «vredens Gud».

Fredens Gud må få prege oss slik at vi bringer nåde og forsoning til en såret verden. Det ligner virkelig på Kristus, som er Mesteren for sine sanne etterfølgere.

 - Skrevet av Frank Erlandsen.

 

Mjølløst gård har i flere tiår blitt brukt for å hjelpe mennesker som av en eller annen grunn har havnet i en livssituasjon som de trenger hjelp til å komme ut av.

Hjelp til å endre tankemønster, hjelp til å se muligheter, hjelp til å få tilbake håp i livet.

 

Dette er et mandat eller en visjon som er gitt av Gud.

 

Det er på dette mandatet/visjonen som menigheten Troens Ord, Sandefjord bygger arbeidet på Mjølløst videre på.

 

Mjølløst gård skal være en plass der mennesker opplever legedom, gjenopprettelse og utrustning til tjeneste.

Evangeliet er Guds kraft til frelse for hver den som tror.

Og troen kommer av forkynnelsen. Derfor er forkynnelse av evangeliet helt sentralt i arbeidet på Mjølløst.

Det har det vært i alle år vi har drevet Mjølløst, og det skal det fortsette å være.

Virkelig frihet for alle mennesker fås gjennom troen på Jesus Kristus.

 

Vi er nå i gang med oppussing av rom og bad på hovedhuset.

 

Ønsker du å være med å støtte dette prosjektet?

 

Kontonummer: 2480 04 47409

Vipps 81683

 

Positiv bekjennelse.

 

Vi har gått igjennom et år med nedstengelser og begrenset bevegelsesfrihet for mange.

Gjennom dette er det mange røster som mener mye.

Hører og leser mange negative røster som med sin munn og sine skrevne ord bekjenner negativt, noe som fører til frykt og usikkerhet hos mange mennesker, men også mange røster som taler håp, fremtid, seier og vekst.

Hva sier din røst?

Heb 10, 23 sier: «la oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp, for han er trofast som ga løftet.»

Ord er ikke «bare ord», ord skaper. Derfor er bekjennelsen viktig. Bekjenn positivt!

Negative mennesker har aldri ført verden videre, men derimot mennesker som ser muligheter i vanskelige og utfordrende situasjonene som dukker opp, situasjoner og hendelser som i utgangspunktet kan virke som nederlag og som «umuligheter». 

Thomas Edison sa:

"Jeg er ikke motløs, fordi hvert feilet forsøk er et skritt fremover"

"Jeg har ikke mislykkes, jeg har funnet opp ti tusen måter ting ikke fungerer på"

Vi trenger å tenke og bekjenne positiv!

I den sammenheng tenker jeg på David, som møtte Goliat i Terebintedalen. Vi kan lese om dette i 1 Sam kap 17.

Vi leser at Kong Saul og hele hans hær lyttet til Goliat i 40 dager, noe som gjorde de «motløse og meget redde». (v 11).

Goliat er en åndsmakt som kan reise seg i våre liv noen gang. En Åndsmakt som har til hensikt å ta fra oss motet, en åndsmakt som sier: «det nytter ikke, du kan bare gi opp, du er ingenting verd, dette er håpløst..osv.»

Men David kom med en helt annen innstillig, for han hadde ikke vært der Saul og hans hær hadde vært.

David hadde vært «på høyden» og lyttet til Gud og hans løfter. Så David møtte Goliat med en annen «indre stemme». David så muligheter, der andre så umuligheter.

David så inn i løfteslandet, han så det som lå bak Goliat, et land som flyter av «melk og honning».

«La oss holde urokkelig fast på bekjennelsen……for han er trofast som ga løftene»

Jeg bekjenner at i ham er jeg frelst, tilgitt og frifunnet. Jeg bekjenner at jeg er korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg.

 

Gal. 2,20

"Jeg er blitt korsfestet med Kristus, det er ikke lenger jeg som lever, men Kristus lever i meg.

 

Jeg bekjenner at Kristus er blitt min visdom, min rettferdighet, min helliggjørelse og min forløsning.

 

1 kor 1,30

Men det er av ham at dere er i Kristus Jesus, Han som for oss ble visdom fra Gud og rettferdighet og helliggjørelse og forløsning.

 

Jeg bekjenner og takker for at ved hans sår har jeg fått legedom.

 

Jes 53,5

Men han ble såret for våre overtredelser, han ble knust for våre misgjerninger. Straffen for at vi skulle få fred, rammet Han, og ved hans sår har vi fått legedom.

 

Jeg takker for at jeg formår alt i ham som gjør meg sterk.

 

Filip 4,13

"Jeg makter alt i Kristus, Han som gjør meg sterk!

 

Når jeg er svak da er jeg sterk!

Jesus vant en evig seier over alle Goliater som reiser seg i livene våre. Hans seier er vår seier!

Goliat har ingen makt over våre menigheter eller våre liv.

«Han stilte de åpenlyst til skue da han viste seg som seierherre over dem på korset» (kol 2,15)

Seierherre over djevelen og hele hans åndehær, deriblant Goliat som prøver å ta motet fra oss med negativ bekjennelse.

Så ikke gi han tilgang til dine tanker. Proklamer Guds løfter over ditt liv, din familie og din menighet.

Gud har bare fredstanker for oss, ingen tanker til ulykke.

 

Goliat må nok en gang gi tapt, når vi beveger oss fremover på Guds løfter.

 

Gud velsigne dere alle.

 

Mvh

Sigurd

 

 

 

 

 

Mennesker er ofte urimelige og illojale,

Tilgi dem allikevel.

Er du vennlig, kan likevel mennesker beskylde deg for selviskhet og egoistiske motiver,

Vær vennlig allikevel.

Hvis du gjør suksess, vil du vinne noen falske venner og noen sanne fiender,

Gjør suksess allikevel.

Hvis du er ærlig og oppriktig, kan mennesker lure deg,

Vær ærlig og oppriktig allikevel.

Hvis du bruker år på å bygge opp kan noen ødelegge over natten,

Bygg allikevel.

Om du finner renhet og glede, vil de kanskje bli sjalu på deg,

Vær i gleden allikevel.

Det gode du gjør i dag, vil mennesker ofte glemme i morgen,

Gjør det likevel.

Gi verden det beste du har, og det vil aldri bli nok,

Gi verden det beste du har allikevel.

For:

Til slutt, når det siste ord skal sies, så er det egentlig mellom deg og Gud alt er.

Det var aldri mellom deg og dem allikevel.

 

Det er fullbrakt

 

DET ER FULLBRAKT

Leste en historie om et menneske som aldri fant trøst og ro.  Hele tiden gikk han rundt og fordømte seg selv, følte seg aldri god nok. Dette var det han sa til seg selv: «Å, så uverdig og syndig jeg er! Å, så forskrekkelig kald og død! Å, sånn mangel på kraft! Og ingen bønnhørelse på at Gud skal sette meg fri fra mine synder! Og ingen rett sorg over synden, intet virkelig alvor i meg. Å, så forferdelig! Men så en natt hadde han en drøm. Han drømte at han skulle synge sammen med noen venner. Sangboka var svært gammel, og gulbrun av alder. Når boka ble åpnet, så han sangen stod skrevet i to spalter på siden. Sangen var veldig lang, i en gammelmodig, men klar stil. Men hva ser han? Jo, når han begynner å se på selve ordene, og begynner å synge, så består hele den lange sangen bare av étt eneste ord som stadig gjentas om igjen og om igjen: Fullbrakt! Fullbrakt! Fullbrakt! Han blader om, og ser igjen, med de samme bokstavene, samme ordet: Fullbrakt! Fullbrakt! Fullbrakt! Og på enda et blad, og fremdeles bare i samme uendelige sang: Fullbrakt! Fullbrakt! Fullbrakt! Nå var det slutt på drømmen. Men det dyrebare ordet FULLBRAKT, begynte nå å bli levende for han sjel. Og Ånden åpenbarte det slik for ham: Alt, alt det du burde være og gjøre, har Jesus fullbrakt, - fullbrakt for deg!          Alt, og akkurat det som var umulig for loven, det gjorde Gud! Han kom for å frelse det som var fortapt.            Alt i oss er fortapt. Men alt er fullbrakt i Kristus!            Men jeg burde da virkelig frykte Gud? - Ja visst, men det er fullbrakt!            Men jeg burde jo i det minste ha en virkelig anger og bønn? - Det er fullbrakt!             Men så burde jeg i alle fall inderlig elske Gud? - Det er fullbrakt!            Men hva med min uendelige synd og ulydighet? - Det er fullbrakt!            Men min utakknemlighet og treghet? - Det er fullbrakt!   Nå gråter han av kjærlighet til Gud. En Gud som har gjort alt fullbrakt for alle mennesker gjennom Hans død på korset. Nå kjenner han i dypet av sitt hjerte hva det er som skaper ånd og helliggjørelse. Barmhjertige Gud! Åpne opp denne helligdommen for min sjel! Og skriv med store, brennende bokstaver disse ordene for min sjels øye: «Kristus: Loven ende. Alt, alt i oss er fortapt - alt er fullbrakt i Kristus!»