Troens Ord Sandefjord
Vipps 81683 kontonr 3000 51 83703
torsdag 30. juni 2022
søndag 12. juni 2022
Gi Gud det som tilhører Gud
I dag leste jeg bibelverset hvor Jesus blir satt på prøve av hyklerske mennesker som kun var ute etter å ta Han.
De spør Ham om det er tillat å betale skatt til keiseren eller ikke og Jesus merker umiddelbart hvilken ånd som driver dem til å utspørre Ham.
Svaret Hans er klart og tydelig, Han starter med å plassere dette der det hører hjemme, som handler om onde tanker.
Det har ingenting med sann Gudsfrykt å gjøre, likevel gir Han dem et veldig klokt svar.
«Gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud» (se matt 22:15-22).
I dag ble det mer levende for meg hvordan Gud igjennom dette verset kaller oss til å leve dypere med Han. Han ønsker ikke først og fremst pengene våre som kan brukes til å kjøpe det materielle, Han kaller oss inn til å overgi hele vårt liv til Han.
Alle våre tanker, hele vår vilje, våre evner og talenter, vår tid og vårt fokus. Vi kan gi store gaver hver måned til både menighet, hjelpearbeid eller direkte til mennesker, og det er bra.
Likevel kan det ikke måle seg med det å legge ned sitt liv som et redskap til ære for Gud. Han kaller den enkelte inn i helt unike skreddersydde planer som Han har designet for at Kristi legeme skal kunne lede mennesker til frelse og bli gjenopprettet i et guddommelig fellesskap.
I Kristi legeme har Han skapt oss alle forskjellige, noen til hyrder, noen til lærere. Noen til å oppmuntre og trøste, andre til å være pådrivere, mennesker fulle av drømmer og visjoner. Noen har nådegave til visdom, alle er vi ulike, akkurat slik Gud har tenkt det.
Paulus beskriver Krist legeme i 1 Korinterbrev. Der viser han oss hvordan Gud nøye har planlagt at vi alle er ment til å være i funksjon på hver vår unike måte. «Men nå satte Gud lemmene, hvert enkelt av dem, på legemet, slik som han ville.» 1 Korinter 12:18 NB.
Alt er i balanse for å fremme Guds rike. Tro ikke at din plass og funksjon ikke er viktig! Han kaller oss til å ta del i den store frelsesplanen ved å innta akkurat det livet Han skapte deg til.
Ved å overgi alle våre prøvelser, erfaringer, sorger og gleder til Han, kan Han forvandle det til gull, «For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt.» Romerne 8:28 NB.
Ingenting av det du har opplevd i ditt liv er bortkasta eller uten verdi. Det kan ha vært smertefullt og føltes meningsløst, men overgir du det til Gud kan Han gi det en verdi som kan være med å redde mennesker for evigheten.
Fordi dine erfaringer kan gi nettopp deg den salvelsen som kan bryte lenker i livet til din neste! Akkurat din vandring i dette livet har en spesifikk rolle i Hans overordnede plan. Han sier i Jeremia 29:11 «For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere fremtid og håp.».
Gud sier at Han har gode tanker om oss som vil bringe en god fremtid. La deg ikke lure av djevelens løgner om at ditt liv ikke betyr noe! Djevelen er kommet for å stjele, drepe og ødelegge. Han vil stjele og myrde din motivasjon, din glede og dine drømmer. Jesus er kommet for å gi liv og det i overflod! Jesus kommer med fremtid og håp. Avslør derfor djevelens listige, destruktive tanker. Vær bevisst på hva som får bo i ditt sinn for det vil avle enten død eller liv.
Til oppmuntring kan vi lese salme 139 vers 13-18: «Du har skapt mine nyrer, du formet meg i mors liv. Jeg priser deg fordi jeg er virket på forferdelig underfullt vis. Underfulle er dine gjerninger, det vet min sjel så vel. Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble virket i lønndom, da jeg ble formet så kunstferdig i jordens dyp*. Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg. I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke én av dem var kommet. Hvor dyrebare dine tanker er for meg, Gud! Hvor veldig er summen av dem! Vil jeg telle dem, er de flere enn sand. Jeg våkner opp, og ennå er jeg hos deg.»
Gi
Gud det som tilhører Gud ved å overgi hele ditt liv til Han i dag!
Skrevet av Cecile Nervik
onsdag 15. september 2021
Det kan nok fort oppleves noe slitsomt når kristne
er «mer kristne enn Kristus» og faktisk virker sinte «på vegne av Ham».
Mesteren selv står ikke bak slik opptreden.
En gang to disipler ville gå så langt «å byde ild fare ned fra himmelen» for å fortære noen som avviste Mesteren, irettesette han dem strengt: «Dere vet ikke hva slags ånd dere er av, for Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse.»
Sinte forsvar for Gud kan blant annet komme til uttrykk i kommentarfelt, artikler og andre plattformer for meningsytringer.
Disse preges ikke akkurat av Mesteren og hans utsagn om å elske våre fiender, be for de som forfølger oss, velsigne de som forbanner oss og gjør godt mot de som hater oss. Kristus har aldri bedt oss være sint på sine vegne.
Da viser vi i så fall at «vi ikke vet hva slags ånd vi er av».
Sinne og «ønske om straff» på Guds, hans ords og kristne verdiers vegne er faktisk en selvmotsigelse. Vi kan ikke være sinte på vegne av en forsonet Gud, som også kalles nådens og fredens Gud.
Det er fredens Gud - ikke vredens Gud - som skal hellige oss helt igjennom, og sørge for at vi kommer på linje med Mesteren. Her er det meget viktig at vi leser rett, så «fredens Gud» ikke leses som «vredens Gud».
Fredens Gud må få prege oss slik at vi bringer
nåde og forsoning til en såret verden. Det ligner virkelig på Kristus, som er
Mesteren for sine sanne etterfølgere.
onsdag 11. august 2021
Mjølløst gård har i flere tiår blitt brukt for å hjelpe
mennesker som av en eller annen grunn har havnet i en livssituasjon som de
trenger hjelp til å komme ut av.
Hjelp til å endre tankemønster, hjelp til å se muligheter,
hjelp til å få tilbake håp i livet.
Dette er et mandat eller en visjon som er gitt av Gud.
Det er på dette mandatet/visjonen som menigheten Troens Ord,
Sandefjord bygger arbeidet på Mjølløst videre på.
Mjølløst gård skal være en plass der mennesker opplever
legedom, gjenopprettelse og utrustning til tjeneste.
Evangeliet er Guds kraft til frelse for hver den som tror.
Og troen kommer av forkynnelsen. Derfor er forkynnelse av
evangeliet helt sentralt i arbeidet på Mjølløst.
Det har det vært i alle år vi har drevet Mjølløst, og det
skal det fortsette å være.
Virkelig frihet for alle mennesker fås gjennom troen på
Jesus Kristus.
Vi er nå i gang med oppussing av rom og bad på hovedhuset.
Ønsker du å være med å støtte dette prosjektet?
Kontonummer: 2480 04 47409
Vipps 81683
fredag 21. mai 2021
Positiv bekjennelse.
Vi har gått igjennom et år med nedstengelser og begrenset
bevegelsesfrihet for mange.
Gjennom dette er det mange røster som mener mye.
Hører og leser mange negative røster som med sin munn og
sine skrevne ord bekjenner negativt, noe som fører til frykt og usikkerhet hos
mange mennesker, men også mange røster som taler håp, fremtid, seier og vekst.
Hva sier din røst?
Heb 10, 23 sier: «la oss holde urokkelig fast ved
bekjennelsen av vårt håp, for han er trofast som ga løftet.»
Ord er ikke «bare ord», ord skaper. Derfor er bekjennelsen viktig. Bekjenn positivt!
Negative mennesker har aldri ført verden videre, men derimot mennesker som ser muligheter i vanskelige og utfordrende situasjonene som dukker opp, situasjoner og hendelser som i utgangspunktet kan virke som nederlag og som «umuligheter».
Thomas
Edison sa:
"Jeg
er ikke motløs, fordi hvert feilet forsøk er et skritt fremover"
"Jeg har ikke mislykkes, jeg har funnet opp ti tusen måter ting ikke fungerer på"
Vi trenger å tenke og bekjenne positiv!
I den sammenheng tenker jeg på David, som møtte Goliat i
Terebintedalen. Vi kan lese om dette i 1 Sam kap 17.
Vi leser at Kong Saul og hele hans hær lyttet til Goliat i
40 dager, noe som gjorde de «motløse og meget redde». (v 11).
Goliat er en åndsmakt som kan reise seg i våre liv noen
gang. En Åndsmakt som har til hensikt å ta fra oss motet, en åndsmakt som sier:
«det nytter ikke, du kan bare gi opp, du er ingenting verd, dette er håpløst..osv.»
Men David kom med en helt annen innstillig, for han hadde
ikke vært der Saul og hans hær hadde vært.
David hadde vært «på høyden» og lyttet til Gud og hans
løfter. Så David møtte Goliat med en annen «indre stemme». David så muligheter,
der andre så umuligheter.
David så inn i løfteslandet, han så det som lå bak Goliat, et land som flyter av «melk og honning».
«La oss holde urokkelig fast på bekjennelsen……for han er trofast som ga løftene»
Jeg
bekjenner at i ham er jeg frelst, tilgitt og frifunnet. Jeg bekjenner at jeg er
korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg.
Gal.
2,20
"Jeg
er blitt korsfestet med Kristus, det er ikke lenger jeg som lever, men Kristus
lever i meg.
Jeg
bekjenner at Kristus er blitt min visdom, min rettferdighet, min helliggjørelse
og min forløsning.
1
kor 1,30
Men
det er av ham at dere er i Kristus Jesus, Han som for oss ble visdom fra Gud og
rettferdighet og helliggjørelse og forløsning.
Jeg
bekjenner og takker for at ved hans sår har jeg fått legedom.
Jes
53,5
Men
han ble såret for våre overtredelser, han ble knust for våre misgjerninger.
Straffen for at vi skulle få fred, rammet Han, og ved hans sår har vi fått
legedom.
Jeg
takker for at jeg formår alt i ham som gjør meg sterk.
Filip
4,13
"Jeg
makter alt i Kristus, Han som gjør meg sterk!
Når jeg er svak da er jeg sterk!
Jesus vant en evig seier over alle Goliater som reiser seg i
livene våre. Hans seier er vår seier!
Goliat har ingen makt over våre menigheter eller våre liv.
«Han stilte de åpenlyst til skue da han viste seg som seierherre over dem på korset» (kol 2,15)
Seierherre over djevelen og hele hans åndehær, deriblant
Goliat som prøver å ta motet fra oss med negativ bekjennelse.
Så ikke gi han tilgang til dine tanker. Proklamer Guds
løfter over ditt liv, din familie og din menighet.
Gud har bare fredstanker for oss, ingen tanker til ulykke.
Goliat må nok en gang gi tapt, når vi beveger oss fremover på
Guds løfter.
Gud velsigne dere alle.
Mvh
Sigurd
onsdag 31. mars 2021
Mennesker er ofte urimelige og illojale,
Tilgi dem allikevel.
Er du vennlig, kan likevel mennesker beskylde deg for
selviskhet og egoistiske motiver,
Vær vennlig allikevel.
Hvis du gjør suksess, vil du vinne noen falske venner og
noen sanne fiender,
Gjør suksess allikevel.
Hvis du er ærlig og oppriktig, kan mennesker lure deg,
Vær ærlig og oppriktig allikevel.
Hvis du bruker år på å bygge opp kan noen ødelegge over
natten,
Bygg allikevel.
Om du finner renhet og glede, vil de kanskje bli sjalu på
deg,
Vær i gleden allikevel.
Det gode du gjør i dag, vil mennesker ofte glemme i morgen,
Gjør det likevel.
Gi verden det beste du har, og det vil aldri bli nok,
Gi verden det beste du har allikevel.
For:
Til slutt, når det siste ord skal sies, så er det
egentlig mellom deg og Gud alt er.
Det var aldri mellom deg og dem allikevel.
lørdag 20. februar 2021
Det er fullbrakt
Leste en historie om et menneske som aldri fant trøst og ro. Hele tiden gikk han rundt og fordømte seg selv, følte seg aldri god nok. Dette var det han sa til seg selv: «Å, så
uverdig og syndig jeg er! Å, så forskrekkelig kald og død! Å, sånn mangel på
kraft! Og ingen bønnhørelse på at Gud skal sette meg fri fra mine synder! Og
ingen rett sorg over synden, intet virkelig alvor i meg. Å, så forferdelig! Men så en natt hadde han en drøm. Han drømte
at han skulle synge sammen med noen venner. Sangboka
var svært gammel, og gulbrun av alder. Når boka
ble åpnet, så han sangen stod skrevet i to spalter på siden. Sangen var
veldig lang, i en gammelmodig, men klar stil. Men hva ser
han? Jo, når han
begynner å se på selve ordene, og begynner å synge, så består hele den lange
sangen bare av étt eneste ord som stadig gjentas om igjen og om igjen: Fullbrakt! Fullbrakt! Fullbrakt! Han blader
om, og ser igjen, med de samme bokstavene, samme ordet: Fullbrakt!
Fullbrakt! Fullbrakt! Og på enda
et blad, og fremdeles bare i samme uendelige sang: Fullbrakt!
Fullbrakt! Fullbrakt! Nå var det
slutt på drømmen. Men det
dyrebare ordet FULLBRAKT, begynte nå å bli levende for han sjel. Og Ånden
åpenbarte det slik for ham:
Alt, og
akkurat det som var umulig for loven, det gjorde Gud! Han kom for å frelse
det som var fortapt.
Alt i oss
er fortapt. Men alt er fullbrakt i Kristus!
Men jeg
burde da virkelig frykte Gud? - Ja visst, men det er fullbrakt!
Men jeg
burde jo i det minste ha en virkelig anger og bønn? - Det er fullbrakt!
Men så
burde jeg i alle fall inderlig elske Gud? - Det er fullbrakt!
Men hva med
min uendelige synd og ulydighet? - Det er fullbrakt!
Men min
utakknemlighet og treghet? - Det er fullbrakt!
Nå gråter han av kjærlighet til Gud. En Gud som har gjort alt
fullbrakt for alle mennesker gjennom Hans død på korset. Nå kjenner han i dypet av sitt hjerte hva det er som skaper ånd og
helliggjørelse. Barmhjertige
Gud! Åpne opp denne helligdommen for min sjel! Og skriv med store, brennende
bokstaver disse ordene for min sjels øye: «Kristus:
Loven ende. Alt, alt i oss er fortapt - alt er fullbrakt i Kristus!»
|
|