lørdag 1. august 2020

La dem gå!



La dem gå


De kom fra oss, men de var ikke av oss. (1. Johannes 2,19)

 

Alle vennskap i livet ditt er av en grunn og i en periode.

 

Forpliktelsen til familien din bør vare hele livet, andre relasjoner kan vare en viss tid.

 

Så når noen går bort fra deg, må du ikke prøve å overtale dem til å være sammen med deg, elske deg, ringe deg, bry seg om deg, komme å besøke deg eller være knyttet til deg.

 

Din framtid er ikke bundet til dem som forlater deg.

 

Johannes skriver:

"De kom fra oss, men de var ikke av oss. Hadde de vært av oss, ville de blitt hos oss. Slik skulle det bli klart at ikke alle er av oss."

 

Mennesker forlater deg fordi de ikke er bundet til deg.

 

Og hvis de ikke er bundet til deg, bør ikke du prøve å få dem til å være det.

 

Det betyr ikke at de er dårlige personer, det betyr bare at deres del i livet ditt er over.

 

Du må skjønne når et vennskap er over og si farvel på en god måte vel vitende om at samme hvilket vennskap Gud mener du skal ha, så vil Han gi deg det.

 

Slutt å tigge dem om å bli, la dem gå!

 

Å klynge seg til et vennskap som egentlig er over, vil bare lede til hjertesorg.

 

Etter at Lot forlot ham gikk Abraham inn i en ny tid med Guds velsignelse.

 

Da Ofra forlot Naomi og gikk tilbake og hjem til Moab, ble Ruth hos henne, og både Naomi og Ruth ble velsignet av Gud.

 

Du må skjønne hvem som hører hjemme i livet ditt og hvem som ikke gjør det.

 

Hvis du holder på noen som ikke hører hjemme sammen med deg og som ikke skal være i livet ditt, så er ordet til deg i dag:


La dem gå!


torsdag 28. mai 2020

Petter fikk en ny sjanse





Slet med rus: Petter Kristoffersen (31) har lagt et turbulent liv med rus, kriminalitet og angst bak seg. Nå har han fått seg jobb på kafe og funnet en ny mening med livet. – Jeg har fått ro i hjerte, og stortrives i hverdagen, forteller han.

Han begynte med narkotika som 13-åring. Det skulle bli skikkelig ille før livet snudde.

-          Av Per Langevei, Sandefjord Blad

Petter Kristoffersen mistet faren sin da han var 13 år gammel.
-          Etter at faren min døde søkte jeg trøst i rusen. Jeg begynte med alkohol, fortsatte med hasj
og piller, og brukte store doser. Jeg ble veldig ruset. Det var skikkelig på trynet, sier han.

Han forteller at han søkte mer og mer rus.
-          Jeg gjorde det fordi det var gøy, og jeg trodde jeg hadde kontroll. Det hadde jeg ikke, sier
han.

Fra å være en normal vanlig gutt så ble livet til Petter forandret takket være all rusmisbruket.

Ble kriminell

-          Jeg mistet samvittigheten, mistet meg selv, og tenkte bare på meg selv og rusen. Jeg ble en
kriminell som solgte og dealet narkotika.

Petter hadde venner som han hadde kjent siden han var liten, men han skjøv de stadig vekk fra seg.
Han fikk nye venner, og kom inn i et miljø som ikke var bra for den unge gutten.
-          Gjengen var eldre enn meg, og jeg så opp til dem. Det var kult å henge med gutta. Vi prøvde
alt av rus. Det var ingen grenser. Det var en fæl periode, sier han.
-          Jeg ble en helt annen person på grunn av all rusen. Jeg tenker på hvordan jeg oppførte meg
mot min egen mor. Alle løgnene jeg fortalte. Jeg tenkte bare på meg selv. Så lenge jeg kunne ruse meg, så var det ok.

Må ville 100 prosent

Han forteller at han har et godt forhold til sin mor, og at hun alltid har stilt opp for Petter uansett.
-          Jeg hadde ikke vært der jeg er i dag uten henne, og jeg er veldig glad for at hun ikke ga meg
opp. Hun skjønte at noe var veldig galt, og hun fikk meg til et sted som drev med rehabilitering av rusmisbrukere.

Petter ville ikke såre henne så han gikk på senteret, men motivasjonen var ikke på topp.
-          Jeg ruset meg når jeg var hjemme. Man må ville komme ut av problemet 100 prosent, ellers
så går det ikke, mener han.

Likevel klarte Petter å fullføre en utdanning i tømrerfaget, og fikk jobb som lærling, men han slet fremdeles.
-          Jeg slet med angst, ble deprimert og muret meg inne. Livet var bare rus, piller og alkohol. Jeg
satt for meg selv hjemme og gamet i dyp rus, sier han. Jeg turde ikke gå ut, og ble mer og mer isolert, sier han.

Fikk panikkanfall
En dag toppet det seg for Petter. Han fikk panikkanfall, og trodde hans siste time var kommet. Det knøt seg i brystet, og han havnet på sykehus. Ingenting var galt. Bare en reaksjon etter all rusmisbruket, mener han.
-          Sommeren 2018 hadde jeg kommet så langt at jeg blåste i alt. Jeg satt sprøyter med all type
narkotika jeg fikk tak i. Jeg var helt kjørt. Det var helt krise, sier han.

Petter hadde flere ganger prøvd å komme ut av rushelvete, men ingenting hadde fungert. Men så skulle det vise seg at mirakler kan oppstå:
-          En bønnegruppe så at noe var galt med meg. De sa det gjaldt livet eller døden, og de ba for
meg.
-          Da knakk jeg sammen, gråt og gråt. Skjønte at noe var på gang. Jeg fikk høre om Mjølløst, et
sted som hjelper folk med rus.

Han sier at han gikk all inn. Det var nå eller aldri for Petter, og han har ikke tidligere hatt noe forhold til noe religiøst.
-          Jeg ble nysgjerrig på hvem Jesus var. Jeg begynte å søke Jesus med hele mitt hjerte og han
møtte meg.

Et mirakel.

-          Jesus forandret meg på en dag. Jeg ble en ny person. Jesus hadde løsningen, sier han.

Fra å være livredd for mennesker, så fikk han tilbud om å jobbe på kafe.
-          Det å stå i en kafe, lage mat, servere kaffe og prate med folk uten problemer, det er helt rått. Jeg har fått ro i hjertet, og stortrives i hverdagen. Livet er plutselig snudd på hodet til det positive, sier Petter.

Et sitat fra bibelen fjør inntrykk på Petter:
«Dere skal søke meg, og dere skal finne meg når dere søker meg av hele deres hjerte.» - Jeremia 29,13.







mandag 25. mai 2020

Guds vilje - disippelskap


Det å vokse, bli en disippel, bli en etterfølger krever at vi tar en bestemmelse.
Det å utvikle en Kristus-lik karakter krever innsats.


Mange som hører forkynnelse om disippelskap synes det er så bra å høre. Mange har sagt til meg at de synes det er så bra at vi har fokus på disippelskap.

Det er noe som de også kjenner ligger på deres hjerter.
·       Og dette vil de gjerne være med på.

Men mange av disse er borte i dag.
Hvorfor?
Fordi de ikke forsto at det å utvikle en Kristus-lik karakter krever innsats!

Det kommer ikke av seg selv, men ved å gå igjennom prøvelser og ved å la Guds vilje skje.
"Skje din vilje". "Ikke som jeg vil, men som du vil"

Hver og en av oss må gå gjennom Getsemanehagen, der vi legger ned vår vilje, og der vi ber oppriktig om at Hans vilje må skje.

Rom 12,1-6
Jeg oppmuntrer dere derfor, søsken, ved Guds barmhjertighet, at dere fremstiller deres kropper som et levende offer, hellig og velbehagelig for Gud. Dette er deres åndelige gudstjeneste. Og bli ikke dannet lik denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av deres sinn, så dere kan prøve hva som er den gode og velbehagelige og fullkomne Guds vilje.

Når jeg bestemmer meg for å gjøre Guds vilje, legger jeg min kropp på alteret.

Når jeg plasserer meg der som et levende offer, blir mitt sinn fornyet, og jeg oppdager Guds vilje.

Så setter jeg meg et mål.
Jeg underordner hele mitt vesen under Guds vilje.

For hvilken hensikt?

For å kunne åpenbare og herliggjøre Herren Jesus Kristus, han som utvalgte meg, han som herliggjorde meg, han som sendte meg.

Ønsker du å åpenbare Jesus?
Ønsker du å herliggjøre ham?

Du oppnår det bare på den måten som Jesus åpenbarte og herliggjorde Faderen på.
Jesus sa:
"For jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min egen vilje, men hans vilje som har sendt meg." (Joh 6,38)

Du oppnår det ved å finne og gjøre Faderens vilje.

·       En disippel ønsker å finne og gjøre Guds vilje.

"Vær derfor ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje." (Ef 5,17).
  
1 Joh 2,15-17
Elsk ikke verden eller de ting som er i verden. Hvis noen elsker verden, er vår Fars kjærlighet ikke i ham. For alt som er i verden, kjøttets lyst, øynenes lyst og stoltheten i livet, er ikke av vår Far, men av verden.
Og verden forgår, det samme gjør verdens lyst, men den som gjør Guds vilje, forblir til evig tid.

Det kjødelige sinn er opptatt av "kjøttets lyst, øynenes lyst og stoltheten i livet."

Det er opptatt av ting som er midlertidig - ting som ikke varer, som er forbigående - ting som ikke har noen virkelig, varig verdi.

Når du derimot er fornyet i ditt sinn og begynner å gjøre Guds vilje, slik han har åpenbart det i ditt fornyede sinn, da vil du "forbli til evig tid."

Men den som gjør Guds vilje forblir til evig tid!!!

Når du gjør Guds vilje kan du ikke synke.

Du er uimotståelig.
Du kan ikke ødelegges.
Ingenting kan stå seg imot deg når du gjør Guds vilje.

Hvor viktig er det ikke derfor å finne Guds vilje og gjøre den!

Hvordan kan du finne Guds vilje?

·       Fremstill din kropp som et levende offer for Gud.
·       Når du fremstiller Kroppen din, blir sinnet ditt fornyet.
·       Når sinnet ditt er fornyet, kan du finne guds vilje.





onsdag 20. mai 2020

Sommerstevne Mjølløst gård







Velkommen til sommerstevne på Mjølløst Gård.

3-12 juli 2020

Trond Palmgren Eriksen m/ Evangeliesenteret, Kjell Haltorp, Jan Leon Dørum, Stefan Salmonsson, Gunnar Jeppestøl, Sigurd Bylund, Daniel og Cecilie Nervik, Wilfred Aaberg, Bjørn Thore Friberg, Kjetil Thuen, Roy Sveinungsen, Jørn Strand.

Lovsangere
Olle Petter Olsen m/team
Daniel Nervik m/team
May-Linda Johansen m/team
Roy Sveinungsen m/team





Vi har tro for at dette skal bli et fantastisk stevne. Der Guds nærvær og kraft flyter gjennom relasjoner og fellesskap.

Fellesskap med Han og fellesskap med hverandre.

Det blir møter hver dag kl 11.00 og kl 19.00. 
Begge lørdagene går vi ut med gatekirka på torvet i Sandefjord. Håper mange kan bli med der.

Vi har noen rom ledig, og god plass til camping.


Ring Daniel på tlf.nr 94492688 for bestilling og reservasjon av rom / camping.

 






tirsdag 19. mai 2020

Sommerstevne, fra Norge i Dag

Fra avisen Norge i Dag


Det blir sommerstevne i Sandefjord: – Alle skal føle seg sikker og trygg
I tre år har Troens Ord Sandefjord arrangert sommerstevne på Mjølløst Gård. I år så det mørkt ut for planene på grunn av koronakrisen, men pastor Sigurd Bylund bekrefter til Norge IDAG at det blir stevne.

Publisert: 12.05.2020 kl 15:45

I tre år har Troens Ord Sandefjord arrangert sommerstevne på Mjølløst Gård. I år så det mørkt ut for planene på grunn av koronakrisen, men pastor Sigurd Bylund bekrefter til Norge IDAG at det blir stevne.
På grensen mellom Unneberg og Råstad ligger Mjølløst gård. Gården eies og drives av menigheten Troens Ord Sandefjord.
Visjonen til menigheten er et bofellesskap hvor mennesker, uavhengig av bakgrunn, kan bo sammen for å bli gjenopprettet, utrustet og disippelgjort.
– Alle som bor på Mjølløst går på Omsorgsskolen, og kommer hver dag sammen i bønn, lovsang, undervisning og frivillig arbeid, som en del av bibelskolen. Noen har en rusbakgrunn, noen kommer fra liv i depresjon, angst eller ensomhet, og noen ønsker bare å leve i et fellesskap hvor man på en unik måte har mulighet til å vokse i Herren Jesus Kristus, sier pastor Sigurd Bylund.
Han legger til at felles for alle er veien fremover. Å glemme det som ligger bak og strekker seg etter det som ligger foran, Guds rike i oss og Hans plan for våre liv.
Les den sterke historien «Kom seg ut av et liv i rusmisbruk» på idag.no. Den handler om bestyrerne på Mjølløst gård, Daniel og Cecilie Nervik som fikk livet snudd opp ned av Jesus.
Voksende miljø
Bylund forteller til Norge IDAG at de for tre år siden begynte å arrangere sommerstevne på Mjølløst gård. Da var det fra mandag til søndag. Siden har de bygget stein på stein og sakte utviklet stevnet videre. I fjor var det ti dager og tilbakemeldingene fra deltakerne og forkynnere har vært veldig gode, om vi skal tro pastoren.
– Det har vært trist å ikke vite om vi kunne arrangere stevnet i år. De som bor på gården synes det er veldig gøy med sommerstevnet og de ble lei seg da det var usikkert om vi kunne få til noe i år. Det var full jubel da vi fortalte at det blir stevne. Det betyr mye for oss å få slik respons, sier Bylund.
Pastoren forteller at det de siste årene har vært rundt to hundre personer som har vært innom på kveldsmøte hver kveld på sommerstevnet og at det er et slikt antall de regner med også i år. Det passer godt med regjeringens nåværende regler.
– Det er ingen hemmelighet at vi brenner for å få ut evangeliet til Norge. Det er det som ligger oss på hjertet. Målet og troen med sommerstevnet er å være en oase der folk får et møte med den levende Gud. I sommer er planen å ta med gatekirketeltet vårt og være tilstede på torget i Sandefjord begge lørdagene, sier Bylund.
Avgrenser gården
– Hvordan sikrer dere deltakerne i henhold til smittevern?
– Vi har en plan for det, samtidig som vi fortsetter å jobbe fremover med hensyn til hvilke retningslinjer regjeringen gir. Vi skal sette opp stasjoner for vask og hygiene og vi sperrer av gården og området, så vi har kontroll på hvem som slipper inn og hvem som går ut. Vi skal også vakse alle stoler mellom møtene, så de alltid er rene. Det er også viktig at folk som er syk og er i risikogruppen holder seg hjemme. Vi er sikker på at alle som kommer skal føle seg sikker og trygg, sier Bylund.
Han legger til at planen er å ha ett møte på formiddagen og et kveldsmøte. Ellers blir det ikke mange andre offisielle arrangement, men han lover at det skal bli godt fellesskap og et sterkt Gudsnærvær likevel.
– Hvordan er det å invitere til stevne og be folk som er syke holde seg hjemme og det ikke er lov med for eksempel å be for folk med håndspåleggelse?
– Det er jo absolutt noe vi ikke ønsker. Det er jo det motsatte av å være en kristen. Det ligger i ryggmargen vår å be for syke og dele evangeliet om Guds frelse til alle som trenger det. Men vi må også respektere myndighetene som er innsatt av Gud. Vi må leve med at det i denne spesielle tiden ikke er alt som vi liker, men vi må gjøre det beste ut av det likevel, sier pastoren og ler av ironien av å be syke folk holde seg hjemme.
Ingen begrensning for Den Hellige Ånd
Pastoren forteller at ikke alt er spikret og klarlagt på nåværende tidspunkt. Det er blant annet noen forkynnere som det jobbes med å få på plass, mens andre er klar.
– Planen var at Dennis Greenidge og Jesse Karanja skulle være med nå i sommer, men det får vi ikke til pga koronaviruset. De som er bekreftet er blant annet Randi Filtvedt Johansen, Evangeliesenteret, Stefan Salomonsen, Sigurd Bylund, Daniel og Cecilie Nervik.
– Den Hellige Ånd er ikke begrenset av noe. Vi tror på at tegn, under og legedom kan skje selv om vi ikke kan legge hendene på hverandre. Alle som kommer skal få et møte med Gud likevel, sier Bylund.
Fantastisk by
Bylund reklamerer veldig for Sandefjord og området rundt og sier at det er mange ting å finne på for dem som vil legge sommerferien til denne delen av landet.
Han tror også at menigheten kan dra noe synergieffekt på at mange andre kristne sommerstevnet i landet er avlyst og utsatt til neste år.
– Kristne stevner ligger i sjelen til mange nordmenn og når mange avlyser, så blir det et savn. Vi er jo brødre og søstre på tvers av kirkesamfunn. Vi må likevel forholde oss til retningslinjene fra myndighetene og den begrensingen de setter i hvor mange som får lov å samle seg. Vi kommer ikke til å ha en forhåndspåmelding, men vi registrerer alle som kommer og alle som går. Når det er 200 er det stopp, sier Bylund.


lørdag 16. mai 2020

Daniel og Cecile

Fra avisen Norge i Dag:


Kom seg ut av et liv i rusmisbruk: – Jesus har snudd opp ned på alt
Det sier Daniel Nervik etter å ha kommet ut av et liv i rusmisbruk. Han og kona, Cecilie, driver bofellesskapet Mjølløst gård hvor de nå selv får hjelpe mennesker ut i frihet. 
Publisert: 27.04.2020 kl 23:25
·        
·        
·        
Norge IDAG møter Daniel (39) og Cecilie Nervik (33) på en Mjølløst gård utenfor Sandefjord som ligger badet i solskinn. Gården er et bofellesskap for mennesker som har en vanskelig fortid og trenger gjenopprettelse. Ekteparet er bestyrere og driver bofellesskapet i det daglige. 
I dag hjelper de andre mennesker ut i frihet. Men for fire år siden var det de selv som befant seg i en desperat livssituasjon. Så fikk de oppleve Guds nåde. 


Rus og kriminalitet
Daniel hadde sin ungdomstid i Rælingen ved Lillestrøm. Han hadde det ikke lett hjemme, og han var en stille, sjenert og usikker gutt. Da han som 12-åring ble introdusert for narkotika opplevde han plutselig en endret personlighet som han likte mye bedre. 
– Tenårene var fest og moro, og alt var spennende. Den gangen var det fantastisk. Jeg tenkte jeg skulle leve sånn resten av livet, sier Daniel. 
Sammen med narkotikamisbruket fulgte et liv med kriminalitet for å skaffe penger til stoff. Men konsekvensen av livet han levde innhentet ham. Som 20-åring bar det i fengsel hvor han måtte sone i over et år. Under soningen ble han oppmerksom på hvilket grep narkotikaen hadde fått i livet, og det var ikke lenger verken fest eller moro. 
Men det ble ikke den eneste dommen. To ganger måtte han sone i fengsel, og i tillegg ventet to år med samfunnsstraff. Til sammen var 20 år av livet preget av rusmisbruket. 
Mistet jobb og familie
En stund så livet lysere ut. Daniel giftet seg og ble tvillingpappa i 2007. Han klarte å trappe ned på forbruket og ruset seg en stund bare i helgene. Han fikk seg arbeid og jobbet seg opp i gradene til han til slutt hadde en god og ansvarskrevende stilling. 
Etter en arbeidsulykke ble han innlagt på sykehus med omfattende skader og smerter, og det ble besluttet at han skulle få morfin. Dette trigget den gamle avhengigheten, og etter at morfinbehandlingen var over, bar det rett ut i rus igjen. 
Denne gangen var det heroin som kom til å dominere livet til Daniel. Det kostet ham både jobben og ekteskapet. 
Overrumplet av Guds nærvær
I to år gikk det bratt nedoverbakke før han i februar 2012 kom inn på Evangeliesenterets inntak i Oslo. Der fikk han sitt første møte med Gud. 
– Jeg ble overrumplet av noe bra og ble tatt imot på en fantastisk måte. Først ble jeg urolig og snakket med en saksbehandler og forklarte hva jeg opplevde. Da han fortalte at det var Guds nærvær jeg opplevde, ba vi frelsesbønn sammen. Jeg ble frelst samme dag som jeg kom inn, sier Daniel. 
Han ble raskt oppslukt av Bibelen og leste gjennom hele Det nye testamentet. 
– Jeg ble fullstendig overbevist om at Gud var ekte og at han elsket meg, forteller Daniel. 
Rehabilitering
Senere kom Daniel til Evangeliets Rehabiliteringssenter Østerbo. Der ble han døpt både i vann og i Den hellige ånd. 
– Det gikk galt relativt fort. Det hadde ennå ikke vokst fram noen karakter, sier Daniel.
Den siste gangen han kom tilbake til Østerbo skjedde det en endring. Det neste halvannet året lærte han seg å spille gitar og ble opptatt av lovsang, og han fullførte videregående skole med studiespesialisering. Alt så ut til å gå bra. 
– Trodde det ikke var mer nåde å få
Han begynte i jobb som ungdomsleder i en menighet, men det ble en krevende jobb med ansvar han ikke var klar for. Han begynte å ta turer til Oslo under påskudd av å besøke døtrene sine. I virkeligheten begynte han på nytt å drikke og ruse seg på heroin. Etter et år sluttet han i jobben som ungdomsleder og tok seg jobb i Oslo. Men det gamle livet traff ham hardt. 
– Da var det fritt fram for å kjøre livet sitt i grus nok en gang, og det klarte jeg på relativt kort tid. Jeg ødela alt. Jeg mistet lappen, mistet jobben og mistet kontakten med jentene mine. 
– Det ble veldig mørkt. Gjennom alle mine fall var jeg overbevist om Guds nåde og at han ville ta meg tilbake så snart jeg vendte om. Nå ble jeg overbevist om det motsatte. Jeg trodde det ikke var noe mer nåde å få, forteller Daniel. 
En dag for fire år siden stod han på Plata i Oslo og skulle kjøpe sin daglige dose. Da tikket det inn en melding med teksten: «I min Fars hus er det mange rom. Du er hjertelig velkommen.» Det var den tidligere bestyreren på Mjølløst gård som var avsender av tekstmeldingen. Fire dager senere var Daniel selv på plass på gården. Det ble snuoperasjonen han trengte.
– Gud har snudd opp ned på alt. Jeg tror jeg er et helt annet menneske i dag enn jeg var for åtte år siden da jeg først tok imot Jesus, sier han. 


Ny medarbeider på Mjølløst gård
Etter ett år på Mjølløst gård flyttet ei ung kvinne inn for å jobbe som medarbeider. Det var Cecilie. Hun har vokst opp i en kristen familie i Porsgrunn og har alltid hatt med seg troen på Jesus gjennom livet. 
Selv om Cecilie ønsket å leve for Jesus forteller hun at livet artet seg som en jojo. Hun strevde med å ta riktige valg i forhold til både vennskap og alkohol, og dette var med på å dra henne ut i et liv hvor det var vanskelig å leve nær Jesus. 
Fra tenårene av slet Cecilie med helsa si, og i slutten av 20-årene fikk hun diagnosen ME. Da hadde hun over tid blitt gradvis dårligere, til hun endte opp som sengeliggende det meste av tiden. Hun levde et isolert liv og følte at livet stod på pause. 
– Jeg fikk en psykisk knekk og var fysisk dårlig i tillegg. Jeg ble knust. Jeg hadde ingenting og kapitulerte. Mange ganger før hadde jeg sagt at jeg ville gi alt til Jesus, men jeg hadde nok ikke vært villig til å slippe alt annet likevel. Men nå var jeg kommet til et punkt hvor det bare var Jesus igjen, forteller Cecilie. 
Restartet
I denne perioden måtte Cecilie begynne å gi slipp på ting hun hadde båret på gjennom livet; både frykt og behovet for å skulle kontrollere eget liv. Nå fikk hun se Jesu nåde på en ny måte. Da opplevde hun at alt det andre hun lengtet etter mistet grepet om henne. 
Hun var fremdeles veldig syk. De neste månedene brukte hun mye tid på å søke Gud gjennom bønn, lovsang, bibellesning og ved å høre på taler. Troen på helbredelse ble gradvis bygget opp denne tiden. 
– En dag jeg gikk tur hørte jeg Den hellige ånd da: «Nå skal du bli helbredet, men du må ta imot det.» Jeg bestemte meg for å stole på dette ordet og ta imot det i Jesu navn. I løpet av bare én uke slapp sykdommen taket og jeg var helt frisk. Jeg føler at kroppen ble restartet, forteller Cecilie. 

Det er menigheten Troens Ord i Sandefjord som nå driver Mjølløst gård som har sitt utspring fra Blå Kors. Etter å ha gått en stund på møter i Blå Kors Sandefjord, ble Cecilie invitert til å bli med og hjelpe til på gården. Selv om hun hadde helt andre planer, innså hun raskt at det var Gud som åpnet en dør for henne. 
– Jeg opplevde Gud sa at de trengte hjelp og at det var hit han hadde ledet meg. Jeg ble spurt om å bo på gården, og siden har jeg blitt her, forteller Cecilie. 
Mjølløst gård
På gården ble hun bedre kjent med Daniel, som hun kjente fra møtene på Blå Kors, hvor han var lovsangsleder. Året etter giftet de seg i hagen på Mjølløst gård og har nå vært gift i to år. Daniel og Cecile Nervik fikk vokse inn i et stadig større ansvar på Mjølløst gård over tid under et godt og trygt lederskap. Nå har de overtatt som bestyrere. 
Gården har i dag åtte voksne beboere i tillegg til ekteparet. De fleste har rusbakgrunn, mens andre har slitt med angst og depresjon. Felles for alle er at de trenger et godt fellesskap hvor de kan bli gjenopprettet, utrustet og disippelgjort.
I januar startet Omsorgsskolen; en bibelskole over ett år med bønn, lovsang, bibelundervisning og praktisk arbeid. Alle beboerne går på skolen, som henter inn forkynnere og bibellærere fra mange ulike steder. 
Vil formidle Guds fred 
Ekteparet opplever at de som velger å slå røtter og bli lenge på gården er de som opplever oppholdet mest positivt. 
– Mange er veldig utålmodige og venter på gjennombrudd i livet sitt. Vi er tydelige overfor alle at det gjelder å holde ut, sier Daniel. 
– Jo lengre de blir her, jo mer positivt blir det. Det er tøft å ta tak i sitt eget liv. Hvis man har fred for det, bør man prøve å slå røtter. Vi vet at det kommer til å gå bra og at det kommer gjennombrudd, sier Cecilie. 
En stor del av livet hennes var preget av frykt og stress, noe hun tror var med på å gjøre henne syk. Nå ønsker hun å formidle Guds fred til menneskene hun jobber med. 
– Jeg formidler at det er Guds fred som må råde i hjertet til enhver tid. Livet er utfordrende uansett om man er kristen eller ikke, men å kunne bære med seg Guds fred er alpha og omega. Det forandrer hele livet. 
– Jeg tror jeg alltid har vært Guds barn, men det å få leve i Guds velsignelser er et helt annet liv. At Gud har tatt meg ut i en slik frihet jeg opplever nå, er det største mirakelet. Det som skjer på innsiden er et mye større mirakel enn fysisk helbredelse, avslutter Cecilie. 
At Gud har tatt meg ut i en slik frihet jeg opplever nå, er det største mirakelet. Det som skjer på innsiden er et mye større mirakel enn fysisk helbredelse. 
– Cecilie Nervik

mandag 11. mai 2020

Kampen om sinnet.


KAMPEN OM SINNET

Vi er i en åndelig krig.

Den mest avgjørende del av enhver krig, er ikke den konvensjonelle, men den psykologiske krigføringen; angrepet på befolkningens sinn.

Slike infiltrasjonsangrep kan foregå i årevis.

En planter visse tanker i menneskets sinn.
En sår og vanner, og tilslutt kan en høste i form av et helt tankesystem som tjener ens egen hensikt.

Da er folket modent for å gå i gal retning.
Det er slik det foregår i en strategisk nøye planlagt krig.

Den samme taktikk benytter djevelen mot deg.
Han planter tanker i ditt sinn, og sier:
Du er ingenting verdt.
Det kommer aldri til å bli noe av deg.
Du har ikke seier i ditt liv.
Ingenting fungerer.
Ditt liv kommer alltid å være slik det nå er.
Du blir aldri bedre.
Kjenn etter hvordan du føler deg.
Ser du ikke hvor liten du er?

Du kjenner etter og konstaterer:
"Jo, jeg synes jeg er som en gresshoppe, og mine fiender er som kjemper."

Og de (ti av speiderne) talte ille blant Israels barn om det landet de hadde utspeidet, og sa: Det landet vi dro igjennom for å utspeide, er et land som fortærer sine innbyggere.
Alle vi så der, var høyvokste folk.
Der så vi kjempene, Anaks barn av kjempeætten. Mot dem var vi i våre egne øyne som gresshopper, og det synes også de at vi var. (4 Mos 13,32-33)

Vet du hvorfor Israels barn ikke kom inn i det landet som var lovet dem?
Det skyldtes ikke sviktende evne, dårlige våpen eller mangel på midler, styrke eller kraft.

Nei, grunnen var at djevelen hadde beseiret dem i deres sinn.

Han hadde brukt psykologisk krigføring på dem.

Han stilte seg foran dem og sa:
"Vi er kjemper og dere er gresshopper!
En gresshoppe kan ikke beseire en kjempe!
Det er bedre for dere å leve i ørkenen enn å bli slått her.
I ørkenen er det i alle fall oaser.
Dere kan ikke ta dette landet, for det er et land som fortærer sine innbyggere."

Løgnpropeganda!!

Gud hadde sagt at det var et land som fløt av melk og honning. (2 Mos 3,8)

Djevelen sa at det var et land som fortærte sine innbyggere.
Og straks formidlet speiderne djevelens løgnaktige rapport videre til folket:
"Det er et land som fortærer sine innbyggere!"

Djevelen bryter ned motstanden i ditt sinn.

All krigføring begynner med - og vinnes ved - å innta motstanderens sinn.

Kan du klare å få innflytelse over hans sinn, vil du også klare å innta hans land.

Det er derfor skriften understreker nødvendigheten av å beskytte sitt sinn:




Bind derfor opp om dere, om deres sinn, vær edrue og sett deres håp fullt og fast til den nåde dere får i Jesu Kristi åpenbarelse. (1 Pet 1,13)






Sørg for at du tenker Guds tanker.

·       Gud vil aldri svikte deg eller forlate deg.

·       Gud har fredstanker og ingen tanker til ulykke.

·       Gud har sagt at landet flyter av melk og honning.

·       Gud har sagt: Frykt ikke!

·       Gud har sagt: Under Hans vinger finner du ly, Hans trofasthet er skjold og vern.

·       Gud har sagt at han skal gi sine engler befaling om at de skal bevare deg på alle dine veier.