Det kan nok fort oppleves noe slitsomt når kristne er «mer kristne enn Kristus» og faktisk virker sinte «på vegne av Ham».

Mesteren selv står ikke bak slik opptreden.

En gang to disipler ville gå så langt «å byde ild fare ned fra himmelen» for å fortære noen som avviste Mesteren, irettesette han dem strengt: «Dere vet ikke hva slags ånd dere er av, for Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse.»

Sinte forsvar for Gud kan blant annet komme til uttrykk i kommentarfelt, artikler og andre plattformer for meningsytringer.

Disse preges ikke akkurat av Mesteren og hans utsagn om å elske våre fiender, be for de som forfølger oss, velsigne de som forbanner oss og gjør godt mot de som hater oss. Kristus har aldri bedt oss være sint på sine vegne.

Da viser vi i så fall at «vi ikke vet hva slags ånd vi er av».

Sinne og «ønske om straff» på Guds, hans ords og kristne verdiers vegne er faktisk en selvmotsigelse. Vi kan ikke være sinte på vegne av en forsonet Gud, som også kalles nådens og fredens Gud.

Det er fredens Gud - ikke vredens Gud - som skal hellige oss helt igjennom, og sørge for at vi kommer på linje med Mesteren. Her er det meget viktig at vi leser rett, så «fredens Gud» ikke leses som «vredens Gud».

Fredens Gud må få prege oss slik at vi bringer nåde og forsoning til en såret verden. Det ligner virkelig på Kristus, som er Mesteren for sine sanne etterfølgere.

 - Skrevet av Frank Erlandsen.

 

Mjølløst gård har i flere tiår blitt brukt for å hjelpe mennesker som av en eller annen grunn har havnet i en livssituasjon som de trenger hjelp til å komme ut av.

Hjelp til å endre tankemønster, hjelp til å se muligheter, hjelp til å få tilbake håp i livet.

 

Dette er et mandat eller en visjon som er gitt av Gud.

 

Det er på dette mandatet/visjonen som menigheten Troens Ord, Sandefjord bygger arbeidet på Mjølløst videre på.

 

Mjølløst gård skal være en plass der mennesker opplever legedom, gjenopprettelse og utrustning til tjeneste.

Evangeliet er Guds kraft til frelse for hver den som tror.

Og troen kommer av forkynnelsen. Derfor er forkynnelse av evangeliet helt sentralt i arbeidet på Mjølløst.

Det har det vært i alle år vi har drevet Mjølløst, og det skal det fortsette å være.

Virkelig frihet for alle mennesker fås gjennom troen på Jesus Kristus.

 

Vi er nå i gang med oppussing av rom og bad på hovedhuset.

 

Ønsker du å være med å støtte dette prosjektet?

 

Kontonummer: 2480 04 47409

Vipps 81683

 

Positiv bekjennelse.

 

Vi har gått igjennom et år med nedstengelser og begrenset bevegelsesfrihet for mange.

Gjennom dette er det mange røster som mener mye.

Hører og leser mange negative røster som med sin munn og sine skrevne ord bekjenner negativt, noe som fører til frykt og usikkerhet hos mange mennesker, men også mange røster som taler håp, fremtid, seier og vekst.

Hva sier din røst?

Heb 10, 23 sier: «la oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp, for han er trofast som ga løftet.»

Ord er ikke «bare ord», ord skaper. Derfor er bekjennelsen viktig. Bekjenn positivt!

Negative mennesker har aldri ført verden videre, men derimot mennesker som ser muligheter i vanskelige og utfordrende situasjonene som dukker opp, situasjoner og hendelser som i utgangspunktet kan virke som nederlag og som «umuligheter». 

Thomas Edison sa:

"Jeg er ikke motløs, fordi hvert feilet forsøk er et skritt fremover"

"Jeg har ikke mislykkes, jeg har funnet opp ti tusen måter ting ikke fungerer på"

Vi trenger å tenke og bekjenne positiv!

I den sammenheng tenker jeg på David, som møtte Goliat i Terebintedalen. Vi kan lese om dette i 1 Sam kap 17.

Vi leser at Kong Saul og hele hans hær lyttet til Goliat i 40 dager, noe som gjorde de «motløse og meget redde». (v 11).

Goliat er en åndsmakt som kan reise seg i våre liv noen gang. En Åndsmakt som har til hensikt å ta fra oss motet, en åndsmakt som sier: «det nytter ikke, du kan bare gi opp, du er ingenting verd, dette er håpløst..osv.»

Men David kom med en helt annen innstillig, for han hadde ikke vært der Saul og hans hær hadde vært.

David hadde vært «på høyden» og lyttet til Gud og hans løfter. Så David møtte Goliat med en annen «indre stemme». David så muligheter, der andre så umuligheter.

David så inn i løfteslandet, han så det som lå bak Goliat, et land som flyter av «melk og honning».

«La oss holde urokkelig fast på bekjennelsen……for han er trofast som ga løftene»

Jeg bekjenner at i ham er jeg frelst, tilgitt og frifunnet. Jeg bekjenner at jeg er korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg.

 

Gal. 2,20

"Jeg er blitt korsfestet med Kristus, det er ikke lenger jeg som lever, men Kristus lever i meg.

 

Jeg bekjenner at Kristus er blitt min visdom, min rettferdighet, min helliggjørelse og min forløsning.

 

1 kor 1,30

Men det er av ham at dere er i Kristus Jesus, Han som for oss ble visdom fra Gud og rettferdighet og helliggjørelse og forløsning.

 

Jeg bekjenner og takker for at ved hans sår har jeg fått legedom.

 

Jes 53,5

Men han ble såret for våre overtredelser, han ble knust for våre misgjerninger. Straffen for at vi skulle få fred, rammet Han, og ved hans sår har vi fått legedom.

 

Jeg takker for at jeg formår alt i ham som gjør meg sterk.

 

Filip 4,13

"Jeg makter alt i Kristus, Han som gjør meg sterk!

 

Når jeg er svak da er jeg sterk!

Jesus vant en evig seier over alle Goliater som reiser seg i livene våre. Hans seier er vår seier!

Goliat har ingen makt over våre menigheter eller våre liv.

«Han stilte de åpenlyst til skue da han viste seg som seierherre over dem på korset» (kol 2,15)

Seierherre over djevelen og hele hans åndehær, deriblant Goliat som prøver å ta motet fra oss med negativ bekjennelse.

Så ikke gi han tilgang til dine tanker. Proklamer Guds løfter over ditt liv, din familie og din menighet.

Gud har bare fredstanker for oss, ingen tanker til ulykke.

 

Goliat må nok en gang gi tapt, når vi beveger oss fremover på Guds løfter.

 

Gud velsigne dere alle.

 

Mvh

Sigurd

 

 

 

 

 

Mennesker er ofte urimelige og illojale,

Tilgi dem allikevel.

Er du vennlig, kan likevel mennesker beskylde deg for selviskhet og egoistiske motiver,

Vær vennlig allikevel.

Hvis du gjør suksess, vil du vinne noen falske venner og noen sanne fiender,

Gjør suksess allikevel.

Hvis du er ærlig og oppriktig, kan mennesker lure deg,

Vær ærlig og oppriktig allikevel.

Hvis du bruker år på å bygge opp kan noen ødelegge over natten,

Bygg allikevel.

Om du finner renhet og glede, vil de kanskje bli sjalu på deg,

Vær i gleden allikevel.

Det gode du gjør i dag, vil mennesker ofte glemme i morgen,

Gjør det likevel.

Gi verden det beste du har, og det vil aldri bli nok,

Gi verden det beste du har allikevel.

For:

Til slutt, når det siste ord skal sies, så er det egentlig mellom deg og Gud alt er.

Det var aldri mellom deg og dem allikevel.

 

Det er fullbrakt

 

DET ER FULLBRAKT

Leste en historie om et menneske som aldri fant trøst og ro.  Hele tiden gikk han rundt og fordømte seg selv, følte seg aldri god nok. Dette var det han sa til seg selv: «Å, så uverdig og syndig jeg er! Å, så forskrekkelig kald og død! Å, sånn mangel på kraft! Og ingen bønnhørelse på at Gud skal sette meg fri fra mine synder! Og ingen rett sorg over synden, intet virkelig alvor i meg. Å, så forferdelig! Men så en natt hadde han en drøm. Han drømte at han skulle synge sammen med noen venner. Sangboka var svært gammel, og gulbrun av alder. Når boka ble åpnet, så han sangen stod skrevet i to spalter på siden. Sangen var veldig lang, i en gammelmodig, men klar stil. Men hva ser han? Jo, når han begynner å se på selve ordene, og begynner å synge, så består hele den lange sangen bare av étt eneste ord som stadig gjentas om igjen og om igjen: Fullbrakt! Fullbrakt! Fullbrakt! Han blader om, og ser igjen, med de samme bokstavene, samme ordet: Fullbrakt! Fullbrakt! Fullbrakt! Og på enda et blad, og fremdeles bare i samme uendelige sang: Fullbrakt! Fullbrakt! Fullbrakt! Nå var det slutt på drømmen. Men det dyrebare ordet FULLBRAKT, begynte nå å bli levende for han sjel. Og Ånden åpenbarte det slik for ham: Alt, alt det du burde være og gjøre, har Jesus fullbrakt, - fullbrakt for deg!          Alt, og akkurat det som var umulig for loven, det gjorde Gud! Han kom for å frelse det som var fortapt.            Alt i oss er fortapt. Men alt er fullbrakt i Kristus!            Men jeg burde da virkelig frykte Gud? - Ja visst, men det er fullbrakt!            Men jeg burde jo i det minste ha en virkelig anger og bønn? - Det er fullbrakt!             Men så burde jeg i alle fall inderlig elske Gud? - Det er fullbrakt!            Men hva med min uendelige synd og ulydighet? - Det er fullbrakt!            Men min utakknemlighet og treghet? - Det er fullbrakt!   Nå gråter han av kjærlighet til Gud. En Gud som har gjort alt fullbrakt for alle mennesker gjennom Hans død på korset. Nå kjenner han i dypet av sitt hjerte hva det er som skaper ånd og helliggjørelse. Barmhjertige Gud! Åpne opp denne helligdommen for min sjel! Og skriv med store, brennende bokstaver disse ordene for min sjels øye: «Kristus: Loven ende. Alt, alt i oss er fortapt - alt er fullbrakt i Kristus!»

 

En liten nyttårshilsen

 

Året 2020 har vært et veldig spesielt år for oss alle. Nedstenginger og begrensninger når det gjelder sosial kontakt. Som menighet har vi kommet gjennom det på en god måte. Selv om vi har stoppet noen av våre samlinger, både en periode i vår, og nå i høst / vinter.

Bønnemøtene tirsdag og torsdag formiddag har blitt gjennomført som normalt, og det er vi takknemlige for.

Personlig har jeg, som dere alle vet, begynt i ny tjeneste ved Evageliesenterets inntakssenter i Porsgrunn.

Jeg tror at denne tjenesten kombinert med å være Pastor i Troens Ord vil være en berikelse for begge parter.

Vi ønsker å være en menighet som rekker ut en hånd til de som trenger det mest, som Jesus sa det:

«Det er ikke de friske som trenger lege, men de som har ondt!

Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.» (Luk 5,31)

Jesus er vårt forbilde, og når jeg ser hvor Jesus gikk da han vandret på denne jorden så var det blant de mest forkastede i samfunnet, det var blant syndere av alle slag, tollere (datidens landsforrædere, siden de jobbet for romerne), drankere, prostituerte, demonbesatte, samaritanere (vranglærere, tilba falske guder i tillegg til Israels Gud).

Og Jesus hadde en evne til at alle disse kjente seg velkommen til Jesus. Han var tilstede for alle disse, med det mål å hjelpe og sette fri.

Ikke ved hjelp av de rette læresetninger, som han kunne brukt ved mange anledninger, men ved hjelp av Guds kraft, Guds kjærlighet / omsorg og nåde.

Jesus døde mens vi enda var syndere, og alle mennesker trenger evangeliet.

 

Når vi nå er i ferd med å avslutte 2020, og er på vei inn i 2021, så la oss minnes Jesu egne ord: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de som har det ondt.»

 

Første møte i 2021 blir søndag 17 januar kl 17.00

Bibelskolen starter mandag 11 januar kl 19.00.

Det blir bønn og lovsangs møte en torsdag i måneden fra og med januar. Første gang blir torsdag 21 januar.

Ellers går bønnemøtene hver tirsdag og torsdag kl 10.00 som normalt.

 

Ønsker dere alle et velsignet godt nyttår.

 

Mvh

Sigurd

 

 

 

 

 

Julen - en gledeshøytid

 Julen, en gledeshøytid.

Julen er en høytid hvor vi skal glede oss.

Verden ønsker å fylle julen med så mye rart at vi fort kan miste selve årsaken til at vi feirer jul.

Det denne verden ønsker er å frata oss julens gledesbudskap.

Guds vilje er at vi skal glede og fryde oss, ikke bare over julen og julegavene, men over at en Frelser er oss født i Davids by.

Gud ga oss sitt aller beste da Han ga oss Jesus Kristus.

 

Jes 9,6

For et barn er oss født, en Sønn er oss gitt.

Herredømme er på hans skulder. Hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Mektig Gud, Evig Far og Fredsfyrste.

 

Guds plan var å frelse alle mennesker og han brukte et par vanlige mennesker som Josef og Maria.

De hadde verken makt eller posisjoner i samfunnet som skulle tilsi at de var spesielt utrustet til den oppgaven de skulle utføre.

Men den Gud kaller, den utruster han.

 

Keiser Augustus hadde ingen anelse om betydningen og Guds plan med dette barnet som ble født i en stall, og hvis han hadde visst noe er det ikke sikkert han hadde brydd seg. Keiseren hadde viktigere saker å ta seg av en et lite nyfødt jødisk barn..

 

Slik er det også i dag; denne tidsalders mektige går glipp av så mye, og forstår ikke betydningen av dette lille barnet.

 

Men Josef og Maria hadde noe som var mer dyrebart enn noe annet.

-          De hadde fedrenes tro, de hadde rene hjerter, og Maria hadde evnen til å si ja da Gud talte gjennom sin engel.

-          Hun sa: La det skje meg etter ditt ord. (Luk 1,38)

 

Det var der mirakelet i Marias liv begynte:

Det var et stort mirakel at Jesus ble født, men før Jesus ble født skjedde det et annet mirakel, nemlig at troen på Jesus ble født i Marias hjerte og at Han ble til i hennes indre.

 

Det er nøyaktig det samme med deg.

 

Det er viktig at Jesus ikke bare blir en søt historie for deg, noe vakkert å lese til jul.

Han må bli født i dypet av hjertet ditt ved at du sier ja til Ham.

 

Jesus ble født som evig Gud og evig menneske.

Han ble Menneskesønnen, og Den Hellige Ånd vil at du skal feste blikket på Ham.

 

Se på Maria, hvordan hun adlød Gud, hvordan Josef tok henne til seg og var ledet av Gud - de er fantastiske forbilder, men det er ingenting sammenlignet med det lille barnet som ligger i krybben.

 

Han var Guds lam som bærer verdens synd.

Dagen etter ser han Jesus komme til seg, og sier: Se der Guds lam, som bærer bort verdens synd!”  (Johannes 1:29)

Det er bare Jesus som kan fylle hjertet ditt helt, bare Han som kan gi det sann glede og fred.

Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn, og de er født, ikke av blod, heller ikke av kjøds vilje, men av Gud.

(Joh 1,12-13)

 

 

Ønsker dere alle en rik og velsignet julehøytid.

 

Mvh

Sigurd