Kristus og Han korsfestet.

1 Kor 2, 1-2

«Og da jeg kom til dere, brødre, kom jeg ikke med mesterskap i tale eller visdom da jeg forkynte dere Guds vitnesbyrd. For jeg ville ikke vite av noe blant dere, uten Jesus Kristus, og ham korsfestet.» 

1 kor 1,18

For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft. 

Kristendommens hjerte er bibelen, bibelens hjerte er Kristi kors.

Og korsets hjerte er Kristus.

Og fra hjertet utgår livet. 

"Kristus og Ham korsfestet" er vårt eneste håp. 

Ta bort korset, og vi har ingen åpenbaring av Guds kjærlighet til syndere. 

Ta bort korset, og vi har ingen vei til frihet for synd. Forsoningsdøden på korset gjør at vi kan leve i frihet og i fellesskap med Gud. Det er ingen annen vei. 

Ta bort korset, og vi har religion, men ikke kristendom, ytre religiøse former, men ikke indre liv. 

Gjennom "Ordet om korset", har vi alt som tjener til liv og Gudsfrykt

 

Paulus sier at "Ordet om korset" er tre ting:

• En dårskap
• Et anstøt
• En Guds kraft.

Slik var det da Paulus levde, og slik vil det være helt til denne tidsalders ende.

Nådens tidsalder.

 

Forkynnelsen om Jesu død på korset som veien til frelse, blir av de "vise og forstandige" betraktet som dårskap.

Dette fordi Guds visdom ligger på et for høyt nivå for dem.

De er ikke i stand til å fatte denne visdom med sin forstand. 

Guds visdom er "ikke av denne verden" og ligger på et nivå som gjør at de ikke klarer, ved sin egen intelligens og utdannelse, å passe denne visdommen inn i sin egen selvdyrkelse.

Egoet og æresyken er så stor at Guds visdom blir for disse menneskene en dårskap. 

• At dette er en fallitterklæring for deres egen visdom, ser de ikke.

 

Så vise er de ikke.

  

Korset er også et anstøt. Eller en "forargelsesklippe".

Noe som irriterer "de vise og forstandige".

Derfor ønsker de "ordet om korset" bort. 

Dette fordi de ønsker å "grunnlegge sin egen rettferdighet". 

De er så tilfredse med seg selv, og synes at de lever på en måte som gjør at de er gode nok.

Derfor tåler de ikke Ordet om korset, som forkynner nåde, ene og alene gjennom Kristi død.

 

Denne nådeforkynnelsen irriterer disse menneskene, fordi deres egne gjerninger og "fromhet" ikke betyr noen ting innfor Gud.

 

I sin irritasjon og egenrettferdighet roper de på mer lov, mer egne gjerninger for å bli akseptert av Gud. Loven blir veien til himmelen.

 

Disse menneskene elsker å "advare" mot falsk lære, mot abort, mot gjengifte, mot homofili, mot ugudelighet, mot, mot...

De elsker å stå fram i sin egen fromhet, men drivkraften er egen dømmesyke og egenrettferdighet.

Men de står frem, slår seg på brystet, og takker Gud for at de ikke er som disse synderne.

 

• Og de irriterer seg over den frie nådeforkynnelsen.

 

Men, mens de vise spotter og de egenrettferdighet irriterer se, så frelses mennesker av korsets budskap.

 

De som frelses er de som er kommet til veis ende med sitt liv og sin egen rettferdighet.

 

Mennesker som ser sin egen synd og som er blitt små nok til å ta imot nåden. Guds ufortjente nåde.

 

For disse menneskene er "Ordet om korset", det glade budskap!

Deres eneste håp og redning!

 

Korsets budskap, Guds kraft til frelse!