Hvem skal vi gå til?

Leste i dag fra Johannes evangeliet 6,68 hvor Peter svarer Jesus: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord.»

Og det er nettopp slik jeg kjenner i disse dager. Hvor skal vi gå? Hvem skal vi gå til?

Verden er full av uro og usikkerhet. Ingen kan svare helt sikkert på noe angående koronaviruset. Forskerne krangler. Uenighet.

Leste om en vitenskapsmann som uttalte: «Slik er det med vitenskapen, sannheten forandrer seg hele tiden.»

Ønsker ikke å «snakke ned» vitenskapen, men tenker at å tro på en sannhet som forandrer seg hele tiden skaper usikkerhet og frykt.

Jeg tror på en sannhet som ikke forandrer seg, men en sannhet som er en «klippe», uforanderlig. Den samme sannhet, i går, i dag, ja, til evig tid.

«Herre, hvem skal vi gå til, du har det evige livs ord.»

Et spørsmål og et svar som er høyaktuelt i disse dager.

-          Jesus sa at «Jeg er veien, sannheten og livet».

Det er godt å feste blikket på en sannhet som ikke forandrer seg, en sannhet som ikke er basert på skiftende strømmer og nye oppdagelser fra dag til dag.

En sannhet som er fast og urokkelig. En sannhet som er en klippe i livet mitt.

Vi kan lese i  

Salme 18,3

Herren er min klippe...... som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg. 

Da Paulus skrev til Timoteus i 2 Tim 2,12 var han veldig klar på hvem han trodde på: «….for jeg vet hvem jeg tror på….»

Troen var ikke bygd på en trosbekjennelse eller en kirke, men på en person han kjente personlig - Jesus Kristus.

Jeg møtte Jesus Kristus personlig i Sarons Dal i 1972. Et møte som ble livsforvandlende for meg.

Jeg fikk en åndelig åpenbaring om hvem Jesus var. Han ble en klippe i livet mitt.

Mange feilvalg i ungdomsårene gjorde at jeg beveget meg bort fra denne klippen, noe som gjorde at livet mitt ble fullt av selvfordømmelse og flukt.

Jeg var overbevist om at jeg hadde forkastet nåden og at Gud ikke ville ha noe med meg å gjøre.

Men i 2003 fikk jeg møte min klippe igjen, min Far og frelser.

Den samme Jesus som jeg møtte i 1972, uforanderlig, full av nåde og sannhet. Jeg møtte en Far som sto med åpne armer og tok imot meg. Ingen fordømmelse, men sann og ekte kjærlighet.

På denne klippe, på denne bekjennelse, vil jeg bygge mitt liv.

Jesus Kristus er den eneste sanne grunnvoll som vil holde når alt annet raser.

En grunnvoll og en klippe som vil holde i dette livet, og som vil holde like inn i evigheten.