lørdag 16. mai 2020

Daniel og Cecile

Fra avisen Norge i Dag:


Kom seg ut av et liv i rusmisbruk: – Jesus har snudd opp ned på alt
Det sier Daniel Nervik etter å ha kommet ut av et liv i rusmisbruk. Han og kona, Cecilie, driver bofellesskapet Mjølløst gård hvor de nå selv får hjelpe mennesker ut i frihet. 
Publisert: 27.04.2020 kl 23:25
·        
·        
·        
Norge IDAG møter Daniel (39) og Cecilie Nervik (33) på en Mjølløst gård utenfor Sandefjord som ligger badet i solskinn. Gården er et bofellesskap for mennesker som har en vanskelig fortid og trenger gjenopprettelse. Ekteparet er bestyrere og driver bofellesskapet i det daglige. 
I dag hjelper de andre mennesker ut i frihet. Men for fire år siden var det de selv som befant seg i en desperat livssituasjon. Så fikk de oppleve Guds nåde. 


Rus og kriminalitet
Daniel hadde sin ungdomstid i Rælingen ved Lillestrøm. Han hadde det ikke lett hjemme, og han var en stille, sjenert og usikker gutt. Da han som 12-åring ble introdusert for narkotika opplevde han plutselig en endret personlighet som han likte mye bedre. 
– Tenårene var fest og moro, og alt var spennende. Den gangen var det fantastisk. Jeg tenkte jeg skulle leve sånn resten av livet, sier Daniel. 
Sammen med narkotikamisbruket fulgte et liv med kriminalitet for å skaffe penger til stoff. Men konsekvensen av livet han levde innhentet ham. Som 20-åring bar det i fengsel hvor han måtte sone i over et år. Under soningen ble han oppmerksom på hvilket grep narkotikaen hadde fått i livet, og det var ikke lenger verken fest eller moro. 
Men det ble ikke den eneste dommen. To ganger måtte han sone i fengsel, og i tillegg ventet to år med samfunnsstraff. Til sammen var 20 år av livet preget av rusmisbruket. 
Mistet jobb og familie
En stund så livet lysere ut. Daniel giftet seg og ble tvillingpappa i 2007. Han klarte å trappe ned på forbruket og ruset seg en stund bare i helgene. Han fikk seg arbeid og jobbet seg opp i gradene til han til slutt hadde en god og ansvarskrevende stilling. 
Etter en arbeidsulykke ble han innlagt på sykehus med omfattende skader og smerter, og det ble besluttet at han skulle få morfin. Dette trigget den gamle avhengigheten, og etter at morfinbehandlingen var over, bar det rett ut i rus igjen. 
Denne gangen var det heroin som kom til å dominere livet til Daniel. Det kostet ham både jobben og ekteskapet. 
Overrumplet av Guds nærvær
I to år gikk det bratt nedoverbakke før han i februar 2012 kom inn på Evangeliesenterets inntak i Oslo. Der fikk han sitt første møte med Gud. 
– Jeg ble overrumplet av noe bra og ble tatt imot på en fantastisk måte. Først ble jeg urolig og snakket med en saksbehandler og forklarte hva jeg opplevde. Da han fortalte at det var Guds nærvær jeg opplevde, ba vi frelsesbønn sammen. Jeg ble frelst samme dag som jeg kom inn, sier Daniel. 
Han ble raskt oppslukt av Bibelen og leste gjennom hele Det nye testamentet. 
– Jeg ble fullstendig overbevist om at Gud var ekte og at han elsket meg, forteller Daniel. 
Rehabilitering
Senere kom Daniel til Evangeliets Rehabiliteringssenter Østerbo. Der ble han døpt både i vann og i Den hellige ånd. 
– Det gikk galt relativt fort. Det hadde ennå ikke vokst fram noen karakter, sier Daniel.
Den siste gangen han kom tilbake til Østerbo skjedde det en endring. Det neste halvannet året lærte han seg å spille gitar og ble opptatt av lovsang, og han fullførte videregående skole med studiespesialisering. Alt så ut til å gå bra. 
– Trodde det ikke var mer nåde å få
Han begynte i jobb som ungdomsleder i en menighet, men det ble en krevende jobb med ansvar han ikke var klar for. Han begynte å ta turer til Oslo under påskudd av å besøke døtrene sine. I virkeligheten begynte han på nytt å drikke og ruse seg på heroin. Etter et år sluttet han i jobben som ungdomsleder og tok seg jobb i Oslo. Men det gamle livet traff ham hardt. 
– Da var det fritt fram for å kjøre livet sitt i grus nok en gang, og det klarte jeg på relativt kort tid. Jeg ødela alt. Jeg mistet lappen, mistet jobben og mistet kontakten med jentene mine. 
– Det ble veldig mørkt. Gjennom alle mine fall var jeg overbevist om Guds nåde og at han ville ta meg tilbake så snart jeg vendte om. Nå ble jeg overbevist om det motsatte. Jeg trodde det ikke var noe mer nåde å få, forteller Daniel. 
En dag for fire år siden stod han på Plata i Oslo og skulle kjøpe sin daglige dose. Da tikket det inn en melding med teksten: «I min Fars hus er det mange rom. Du er hjertelig velkommen.» Det var den tidligere bestyreren på Mjølløst gård som var avsender av tekstmeldingen. Fire dager senere var Daniel selv på plass på gården. Det ble snuoperasjonen han trengte.
– Gud har snudd opp ned på alt. Jeg tror jeg er et helt annet menneske i dag enn jeg var for åtte år siden da jeg først tok imot Jesus, sier han. 


Ny medarbeider på Mjølløst gård
Etter ett år på Mjølløst gård flyttet ei ung kvinne inn for å jobbe som medarbeider. Det var Cecilie. Hun har vokst opp i en kristen familie i Porsgrunn og har alltid hatt med seg troen på Jesus gjennom livet. 
Selv om Cecilie ønsket å leve for Jesus forteller hun at livet artet seg som en jojo. Hun strevde med å ta riktige valg i forhold til både vennskap og alkohol, og dette var med på å dra henne ut i et liv hvor det var vanskelig å leve nær Jesus. 
Fra tenårene av slet Cecilie med helsa si, og i slutten av 20-årene fikk hun diagnosen ME. Da hadde hun over tid blitt gradvis dårligere, til hun endte opp som sengeliggende det meste av tiden. Hun levde et isolert liv og følte at livet stod på pause. 
– Jeg fikk en psykisk knekk og var fysisk dårlig i tillegg. Jeg ble knust. Jeg hadde ingenting og kapitulerte. Mange ganger før hadde jeg sagt at jeg ville gi alt til Jesus, men jeg hadde nok ikke vært villig til å slippe alt annet likevel. Men nå var jeg kommet til et punkt hvor det bare var Jesus igjen, forteller Cecilie. 
Restartet
I denne perioden måtte Cecilie begynne å gi slipp på ting hun hadde båret på gjennom livet; både frykt og behovet for å skulle kontrollere eget liv. Nå fikk hun se Jesu nåde på en ny måte. Da opplevde hun at alt det andre hun lengtet etter mistet grepet om henne. 
Hun var fremdeles veldig syk. De neste månedene brukte hun mye tid på å søke Gud gjennom bønn, lovsang, bibellesning og ved å høre på taler. Troen på helbredelse ble gradvis bygget opp denne tiden. 
– En dag jeg gikk tur hørte jeg Den hellige ånd da: «Nå skal du bli helbredet, men du må ta imot det.» Jeg bestemte meg for å stole på dette ordet og ta imot det i Jesu navn. I løpet av bare én uke slapp sykdommen taket og jeg var helt frisk. Jeg føler at kroppen ble restartet, forteller Cecilie. 

Det er menigheten Troens Ord i Sandefjord som nå driver Mjølløst gård som har sitt utspring fra Blå Kors. Etter å ha gått en stund på møter i Blå Kors Sandefjord, ble Cecilie invitert til å bli med og hjelpe til på gården. Selv om hun hadde helt andre planer, innså hun raskt at det var Gud som åpnet en dør for henne. 
– Jeg opplevde Gud sa at de trengte hjelp og at det var hit han hadde ledet meg. Jeg ble spurt om å bo på gården, og siden har jeg blitt her, forteller Cecilie. 
Mjølløst gård
På gården ble hun bedre kjent med Daniel, som hun kjente fra møtene på Blå Kors, hvor han var lovsangsleder. Året etter giftet de seg i hagen på Mjølløst gård og har nå vært gift i to år. Daniel og Cecile Nervik fikk vokse inn i et stadig større ansvar på Mjølløst gård over tid under et godt og trygt lederskap. Nå har de overtatt som bestyrere. 
Gården har i dag åtte voksne beboere i tillegg til ekteparet. De fleste har rusbakgrunn, mens andre har slitt med angst og depresjon. Felles for alle er at de trenger et godt fellesskap hvor de kan bli gjenopprettet, utrustet og disippelgjort.
I januar startet Omsorgsskolen; en bibelskole over ett år med bønn, lovsang, bibelundervisning og praktisk arbeid. Alle beboerne går på skolen, som henter inn forkynnere og bibellærere fra mange ulike steder. 
Vil formidle Guds fred 
Ekteparet opplever at de som velger å slå røtter og bli lenge på gården er de som opplever oppholdet mest positivt. 
– Mange er veldig utålmodige og venter på gjennombrudd i livet sitt. Vi er tydelige overfor alle at det gjelder å holde ut, sier Daniel. 
– Jo lengre de blir her, jo mer positivt blir det. Det er tøft å ta tak i sitt eget liv. Hvis man har fred for det, bør man prøve å slå røtter. Vi vet at det kommer til å gå bra og at det kommer gjennombrudd, sier Cecilie. 
En stor del av livet hennes var preget av frykt og stress, noe hun tror var med på å gjøre henne syk. Nå ønsker hun å formidle Guds fred til menneskene hun jobber med. 
– Jeg formidler at det er Guds fred som må råde i hjertet til enhver tid. Livet er utfordrende uansett om man er kristen eller ikke, men å kunne bære med seg Guds fred er alpha og omega. Det forandrer hele livet. 
– Jeg tror jeg alltid har vært Guds barn, men det å få leve i Guds velsignelser er et helt annet liv. At Gud har tatt meg ut i en slik frihet jeg opplever nå, er det største mirakelet. Det som skjer på innsiden er et mye større mirakel enn fysisk helbredelse, avslutter Cecilie. 
At Gud har tatt meg ut i en slik frihet jeg opplever nå, er det største mirakelet. Det som skjer på innsiden er et mye større mirakel enn fysisk helbredelse. 
– Cecilie Nervik

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar